Connections, connections

Det skjer mye i Kongo for tiden, og det blir spennende å se hvilken retning landet kommer til å gå i. I Kinshasa er det visse tegn på økonomisk optimisme. I går hadde jeg for eksempel lunsj på en ny, fresh og trivelig kafé i nærheten av der jeg bor - jeg glemte et øyeblikk at jeg var i Kinshasa. (Skal se om jeg kan få lagt ut noen bilder.)

Kongo har en lang vei å gå til økonomisk framgang. I 2009 ble landet nummer på 162 av 180 land på Transparency Internationals globale korrupsjonsbarometer. Minst mulig korrupsjon gir 10 poeng, DR Kongo får bare 1,9. Til sammenlikning ligger Somalia på bunn med 1,1 poeng og Norge  på 11. plass med 8,6 poeng.

Under Mobutu skal Kongos ambassadør til Japan ha solgt ambassaden og stukket av med pengene. Boligprisene var visstnok høye. Man kan jo se for seg VG-overskriftene hvis en norsk diplomat hadde gjort noe liknende.

Korrupsjonen gjør det vanskelig å starte sin egen bedrift, og det er selvsagt vanskelig å tjene penger når man hele tiden må bestikke folk. Jeg tror at det igjen gjør at mange kongolesere har mistet troen på at egen innsats og arbeid kan gjøre livet deres bedre. Hvem som er rike og hvem som er fattige ser ikke ut til å ha noe med arbeid å gjøre, men hvem man kjenner som er rik og/eller har innflytelse.

Et eksempel på hvordan arbeid og penger kan virke som to helt uavhengige ting fikk jeg se her om dagen da et av dekkene på bilen min var flatt. Jeg betalte en av vaktene for å skifte det, en annen for å reparere det flate dekket og en tredje til å vaske bilen. Da de var ferdige spurte den fjerde vakten, helt uten spøk og ironi: Et les spectateurs? Hva med tilskuerne, får ikke de noe?