Navnetips: Merveille

Her i Kongo er det mye variasjon i navn. Det er jo en tidligere belgisk koloni, og navnene er ofte franske. Mange av dem er av typen man sjelden hører i Belgia eller Frankrike lenger, for eksempel Floribert, Gloribert og Honoré. Navn som man kanskje skulle tro var upopulære her, for eksempel Léopold og Baudoin (etter henholdsvis den belgiske kongen som koloniserte Kongo, og den belgiske kongen som så seg nødt til å si fra seg kolonien) holder koken. Adolphe, som jo er mindre populært andre steder etter 1945, er også ganske vanlig.

Mange navn har en religiøs dimensjon. Hva med for eksempel Dieu (Gud) eller Dieudonné (Gudegitt)? Her, som i mange andre afrikanske land, velges ofte navnet utifra den katolske kalenderen hvor det står en oversikt over alle helgenene. Man gir det helgennavnet som står på kalenderen den dagen barnet er født. På den samme kalenderen står det også markert nasjonaldagen, fête nationale. Det vil si, det står fêt.nat., for det er ikke plass til alt på linjen. Jeg har truffet en fyr som het Fetnat. 

Mange får også navn etter omstendighetene rundt fødselen. Er man veldig velkommen, så hvorfor ikke hete akkurat det, Bienvenu? Eller Bienfait (Vellagd)? Hvis moren gikk over tiden kan Tardif eller Tardive (Forsentkommer) være et alternativ. Tips til vordende foreldre som lurer på hva de skal kalle gullet er Aimable (elskverdig), Parfum (Parfyme), Sourire (Smil), Parfait (Perfekt) eller rett og slett Plusqueparfait (Pluskvamperfektum/Mer-enn-perfekt). Man er derimot ikke garantert at navnene vil være passende. Blant de ettersøkte, brutale militære lederne finnes det en Bien-aimé (Høyt elsket) og en Amour (Kjærlighet).

Min favoritt? Merveille, som betyr under. Det kan komme godt med i Kongo, og jenta på bildet heter det.

Live bilspill

Jeg spiller ikke noe særlig dataspill, men jeg har forstått at mange spill har ulike vanskelighetsgrader og nivåer. Dette minner meg om å kjøre bil i Kinshasa. Hvilket nivå som kreves kommer an på hvor mye trafikk det er, når tid det er på døgnet, hvor mye trafikkpoliti som er ute etter en liten "gave", hva slags veiarbeid som foregår og hva slags vær det er, blant annet.

For noen dager siden ble det også introdusert en ny type utfordring - og jeg fikk inntrykk av å ha rykket opp et nivå. Kinshasas to hovedgater ble omgjort til enveiskjørte gater. Dette skjedde over natten, uten at det var nevneverdig mange veiskilter som ble satt opp for å opplyse bilistene om dette. (Det er generelt lite veiskilt her, det kan ha sammenheng med at man kan lage solide gryter av metallet.) Jeg fant ut the hard way, trafikken er til vanlig så kaotisk at jeg fikk kjørt 150 meter (hvor jeg tutet ganske intenst - og ble tutet kraftig på) før jeg skjønte hva som hadde skjedd. Forvirringen fortsetter, det er mange som følger den nye regelen (på sitt eget vis), og det er ganske mange som holder seg til den gamle regelen, særlig om kvelden. Resultatet er uansett ganske anarkistisk, skummelt og ikke minst komisk, uansett om man insisterer på enveis eller toveis. Jeg lurer på hva neste nivå blir. (Bildet er av bilen min, som forresten er den eneste bilen i Kinshasa med skistativ.)

Kinesere og folk fra Kin (Chinois et Kinois)

Over hele Kinshasa driver kinesiske selskap bygnings- og veiarbeid. Det ryktes at kineserne ankommer N´Djili internasjonale flyplass i Kinshasa uten visum eller franskkunnskaper, men med passordet ”Quinq Chantiers” (som er navnet på et av selskapene, og på myndighetenes gjenoppbyggingspolitikk). Dermed loses de raskt igjennom tollen – i motsetning til de fleste andre reisende.

Kinshasas hovedgate, Boulevard de 30.juin, som en gang ble kalt for Afrikas Champs Elysées, er et av prosjektene. Det som før var en vei med store trær på begge sider (og i midten) er nå fire felter, uten trær, merking eller gatelys hvor man stadig blir forbikjørt på begge sider.

Her en kveld traff jeg kinesiske bygningsinspektøren Mr Ding. Han satt utenfor der jeg bor sammen med vaktene og spilte dam. Ingen kan beskylde kongolesere for ikke å være oppfinnsomme: brikkene er laget av cola-korker og sprite-korker. Sprite-laget lå an til å vinne. Vaktene er alltid pratsomme, og det var Mr Ding også. Han snakket relativt begrenset engelsk, men så ut til å være ganske god i lingala, det lokale språket. Han lurte på hva jeg og en kollega het, hvor vi kom fra og hva vi arbeider med i Kongo.

- Norway, ok, is that close to Greece? UN? Is that a company? spurte han. Jeg prøvde å peke på en FN-bil som stod parkert i nærheten, og nevnte noe om verdens største Peacekeeping Mission. Mister Ding synes ikke at det var særlig oppklarende, men sa at han skulle gå hjem og sjekke det på internett allerede samme kvelden. Han skulle bare spille ferdig først.

Ikke nok med at kineserne i Kinshasa (med rette) får skylden for at det ikke er trær igjen rundt Boulevarden, det går også rykter om at det er deres skyld at det ikke regner. Det er vel noe mer tvilsomt, men argumententet er at regntiden ikke kom i gang med vanlig styrke i år – og er ikke det litt vel praktisk for de veibyggende kineserne, kanskje?