Jobben min i Kongo gjør at jeg er heldig og får reise mye, både med jobben og privat, og jeg flyr veldig ofte. Innimellom kommer jeg i prat med medpassasjerer – mennesker jeg vanskelig kan se for meg at jeg ville møtt på noen annen måte.
På den fire timer lange flyturen fra Kinshasa til Johannesburg satt jeg ved siden av en svær skotte med mange tatoveringer som drakk en god del whisky og fortalte om livet i den franske fremmedlegionen og i krig generelt. Han hadde vært innom de fleste krigene siden 1990 virket det som, spesielt Somalia, Irak og Afghanistan – også for private militære selskap, som han kalte det. Som så mange med militær bakgrunn var han noe hørselsskadet, og hørte ikke så mye av hva jeg sa. Det ble mest til at det var han som snakket. Hva han hadde drevet med i Kinshasa ville han derimot ikke fortelle meg, “because you seem like such a nice person”, men han hintet om at det kunne ha noe med diamanter å gjøre.
På flyturen videre (direkte – 11 timer) fra Johannesburg til Buenos Aires satt jeg ved siden av ei litt eldre sørafrikansk dame, som var zutu (not zulu). Det viste seg at Grace, som hun het, var racer på å selge Tupperware, og sammen med de 55 andre toppselgerne for Tupperware i Sør Afrika fikk de spandert på seg tur av jobben – ei uke i Buenos Aires. Grace hadde jobbet for Tupperware i 26 år, og hadde allerede vært med på liknende turer til Bangkok og Istanbul. Grace var utrolig sjarmerende, og lo høyt og hjertelig av filmene som ble vist ombord og gav meg en ordentlig god klem da vi landet.
Det var en fin flytur, og nå er jeg vel framme i Buenos Aires. Det er vår her, og byen virker svært lovende - for å si det mildt. Siden jeg ikke har mulighet til å gå på gata i Kinshasa synes jeg det er helt fantastisk å kunne spasere rundt. Ferie!
