Bonobo

Omtrent en times kjøring fra Kinshasa sentrum ligger "Lola Ya Bonobo", et reservat for bonoboene, også kjent som Make-Love-Not-War-dvergsjimpansen. Dette er det eneste reservatet for bonoboer som finnes (og det ser ut til at de har det godt der) - de lever nemlig bare i DR Kongo. Det er mellom 5000 og 50 000 igjen av dem, og de er utrydningstruet. Jeg har vært i reservatet et par ganger, og synes det er utrolig hvor uttrykksfulle de er. De ser ut som om de trives veldig godt i hverandres selskap. Les mer om bonoboene her.

Siste nytt: antall nordmenn som blogger fra Kongo er i økning

Jeg vil tro at mange av denne bloggens lesere er over gjennomsnittlig interessert i det noe smale blogg-emnet “ung norsk kvinne blogger fra Kongo”. I dag har jeg har gode nyheter til dere! Min gode venninne Mina har reist på oppdrag for Leger Uten Grenser i den nordøstlige Orientale-provinsen, og har startet bloggen “Mina i Kongo”. Les mer her: http://mina.vgb.no/, og få innblikk i hvordan livet arter seg i mer grisgrendte strøk av dette enorme landet. (Hvis hun får tilgang til internett, da.)

Gi til det svir!

I dag er det TV-aksjonen, og i år går pengene til Flyktninghjelpen, som har mange prosjekter i Kongo. Flyktninghjelpen jobber spesielt med flyktninger og internt fordrevne, og i Kongo var siste estimerte tall på internt fordrevne 1,7 millioner (UNOCHA september 2010.) At folk blir drevet på flukt skaper store humanitære behov, både for dem som må flykte (mange av dem har flyktet mange ganger før) og for de samfunnene som tar i mot de fordrevne. Bildet over er fra en av Flyktninghjelpens matutdelinger til internt fordrevne i Mwenga i Sør-Kivu i mai i år.

Jeg vil oppfordre dere til å benytte anledningen til å gi penger i bøssa om dere får besøk på døra, eventuelt via nett eller ved å ringe telefon 82044110.

En annen humanitær organisasjon som redder liv i Kongo er Leger Uten Grenser, som denne uka har vært 25 år i Kongo. Gi gjerne penger til dem her. Bildet under er fra Leger Uten Grensers klinikk i ekstremt isolerte Niangara i Province Orientale.

Héros national

Statuen av nasjonalhelten Patrice Eméry Lumumba, Kongos første statsminister som ble drept i 1961, hilser velkommen til Kinshasa når man kommer fra flyplassen N´jili. Det sies at han av og til hilser med den andre armen.

Først og (nest) sist

FNs utviklingsprogram, UNDP, gir med jevne mellomrom ut det som kalles Human Development Reports.  I rapporten for 2010, (som vil være tilgjengelig på nett fra 4.november) ligger Norge nok en gang som nummer én, mens DR Kongo er nest sist. Nummer 168 av 169 land, det står visstnok bare verre til i Zimbabwe. Det går oppover med DR Kongo: selv om landet er nest sist, står det mye bedre til med indikatorene i 2010 enn det gjorde i 2005 og 2000. Heldigvis.

I følge rapporten har nesten alle land hatt fremgang på indeksen. Av 135 land med 92 % av verdens befolkning er det nemlig bare tre land - DR Kongo, Zimbabwe og Zambia som har en lavere score på Human Development indeksen nå enn det de hadde i 1970. (Det bekrefter hva Tim Butcher beskriver i sin book "Blood River" - at Kongo er et land hvor besteforeldrene har opplevd et mer utviklet og moderne land enn barnebarna sine.)  Betyr det at folk i disse tre landene er de eneste som faktisk har statistikken på sin side når de sier at ting var bedre før?