Valuta for pengene

DR Kongo har i forbindelse med 50-årsjubileumet for uavhengigheten fra Belgia produsert en egen seddel (se bildet) for 500 kongolesiske francs. Legg merke til den fargerike 50-årslogoen. 500 er høyeste seddel, noe som tilsvarer ca en halv dollar, eller tre norske kroner. Det blir fort tjukke seddelbunker av slikt, så man betaler ting som koster 10 dollar og oppover med nettopp dollar. Det interessante er at denne nye 500 franc-seddelen er verdt 800 francs, man kan altså veksle den nye 500 inn i 800 gamle. Det er strengt forbudt å ta med seg kongolesiske francs ut av landet (hva skulle jeg bruke dem til andre steder, liksom?, og jeg har hørt en historie om to expats som ble arrestert da de prøvde å tenne en sigarett ved å brenne en fillete 100 franc-seddel – for defamasjon av Kongos valuta.

Dette er ikke den eneste komplikasjonen når det gjelder betalingsmåter. 1-dollarsedler er ofte ganske vanskelige å bruke. Alle typer dollarsedler er umulige å bruke om de har en aldri så liten rift noe sted, non Madame, on réfuse de le prendre. (Man blir ganske ivrig på å sjekke vekslepengene, for å si det sånn.)  Argumentet om at man kan bruke amerikanske dollar med en liten rift i USA, dollarens hjemland, biter absolutt ikke på. 

Inflasjonen har ikke vært så ille det året jeg har vært her, men et uttrykk henger igjen fra tiden med hyperinflasjon på nittitallet: når man spør en kongoleser hvordan det går, får man ofte svaret ” Au taux du jour” – som dagens kurs.

Connections, connections

Det skjer mye i Kongo for tiden, og det blir spennende å se hvilken retning landet kommer til å gå i. I Kinshasa er det visse tegn på økonomisk optimisme. I går hadde jeg for eksempel lunsj på en ny, fresh og trivelig kafé i nærheten av der jeg bor - jeg glemte et øyeblikk at jeg var i Kinshasa. (Skal se om jeg kan få lagt ut noen bilder.)

Kongo har en lang vei å gå til økonomisk framgang. I 2009 ble landet nummer på 162 av 180 land på Transparency Internationals globale korrupsjonsbarometer. Minst mulig korrupsjon gir 10 poeng, DR Kongo får bare 1,9. Til sammenlikning ligger Somalia på bunn med 1,1 poeng og Norge  på 11. plass med 8,6 poeng.

Under Mobutu skal Kongos ambassadør til Japan ha solgt ambassaden og stukket av med pengene. Boligprisene var visstnok høye. Man kan jo se for seg VG-overskriftene hvis en norsk diplomat hadde gjort noe liknende.

Korrupsjonen gjør det vanskelig å starte sin egen bedrift, og det er selvsagt vanskelig å tjene penger når man hele tiden må bestikke folk. Jeg tror at det igjen gjør at mange kongolesere har mistet troen på at egen innsats og arbeid kan gjøre livet deres bedre. Hvem som er rike og hvem som er fattige ser ikke ut til å ha noe med arbeid å gjøre, men hvem man kjenner som er rik og/eller har innflytelse.

Et eksempel på hvordan arbeid og penger kan virke som to helt uavhengige ting fikk jeg se her om dagen da et av dekkene på bilen min var flatt. Jeg betalte en av vaktene for å skifte det, en annen for å reparere det flate dekket og en tredje til å vaske bilen. Da de var ferdige spurte den fjerde vakten, helt uten spøk og ironi: Et les spectateurs? Hva med tilskuerne, får ikke de noe?